MC KATALOGEN
2008

Brems!

Du stoler på dem hver dag, likevel blir de av de fleste ofret lite oppmerksomhet. Her skal vi se litt nærmere på de ulike bremsesystemer for motorsykler. Og selv om det kan virke som utviklingen har vært liten på området, har bremsene for motorsykler utviklet seg kraftig også etter at skivebremsens inntog på slutten av 60-tallet. Trommelbremsen er i den grad er i bruk henvist til bakhjulet og da på sykler hvor kjøreegenskapene ikke er spesielt avanserte.

I dag er det skivebremser som gjelder, og nå får de også elektronisk hjelp. ABS og systemer som balanserer bremsekraften mellom for- og bakhjul uavhengig om du bruker forbremsen eller bakbremsen, er allerede på markedet. Og de sportslige syklene får nå bremser med radial innfesting av bremsekaliperne.

Trommelbremsen
Dagens trommelbrems er ikke videreutviklet nevneverdig de siste årene og fungerer ved at to bremsesko med friksjonsmateriale presses mot en innsiden av en trommel. Fjærer sørger for at bremseskoene ikke ligger mot bremsetrommelen når bremsen ikke er i bruk. På større motorsykler er trommelbremsen i dag utelukkende brukt som bakbrems og i de fleste tilfeller betjenes den med et stag fra bremsepedalen, men den kan også betjenes via en wire. De fleste trommelbremser har en viser eller markering på trommel og armen som styrer bremseskoene som viser slitasjen slik at en kan foreta en grovinspeksjon uten å ta av hjulet. Ved bytte av dekk, når hjulet likevel er tatt av er det greit å foreta et lett vedlikehold og kontrollere at det er tilstrekkelig friksjonsmatieriale igjen på bremseskoen. Sjekk og juster at det ikke er unødvendig slakke på stag/wireoverføringen, men stram ikke for hardt slik at bremsen ligger innpå. I sykkelens instruksjonsbok vil du finne en enkel veiledning for riktig innstilling av bremsen for din sykkel. Føler du deg ikke kvalifisert skat du ikke foreta større vedlikeholdsjobber på bremsesystemet.
Til toppen

Skivebremser
Skivebremsen er vesentlig mer effektiv enn trommelbremsen og dagens skivebremser er vesentlig mer effektive enn de vi hadde på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Og da snakker vi ikke bare om ren bremsekraft, de moderne bremsene er også vesentlig enklere å dosere og gjør det dermed enklere å oppnå effektive oppbremsinger. En skivebrems består av tre hovedkomponenter, hovedsylinderen, kaliperen med bremsesylinder og bremseklosser og skiven. En forbrems kan ha en eller to bremseskiver, mens bakbremsen normalt har en skive.
    Skivebremsen fungerer ved at kraften fra bremsehendel/pedal forsterkes og bremsevæsken via bremsesylindrene i kaliperen trykker bremseklossene mot bremseskiven. Kraften du bruker på bremsehendelen forsterkes ved at hovedsylinderen (det vanlige er at den er plassert direkte mot bremsehendelen på styret) har et lite stempel, mens bremsesylindrene i kaliperen har større stempler og større areal. På denne måten mangedobles kraften fra bremsehendelen. Ved å hjelp av størrelsen på stemplene i bremsesylindrene kan en bestemme hvor tungt det skal være å betjene bremsen.
    Som for en bil er det forbremsen som gjør den største og viktigste jobben når det gjelder bremsing også med motorsykkel. Dette skyldes at vekten forskyves forover og belaster forhjulet, mens mange sykler faktisk sliter med at bakhjulet letter under kraftig oppbremsing. Sportssykler hvor lav vekt er viktig vil som regel har kraftige forbremser, gjerne med 320 - 300 mm diameter, mens de har en liten skive på bakhjulet, ofte ned mot 220 mm diameter. Dette fordi disse syklene har en vektfordeling som gjør at bakhjulet i stor grad ikke er med under kraftig oppbremsing.
    Til sammenligning har tursykler som BMW R 1150RT, Honda ST 1300 og Yamaha FJR 1300 henholdsvis 278 mm, 316 mm og 282 mm skiver på bakhjulet. Dette fordi disse syklene ofte kjøres med både bagasje og passasjer. Bakhjulet har da en vesentlig mer aktiv rolle under oppbremsing.
Fra 1 til 6 stempler
De første skivebremsene for motorsykler hadde kalipere med et stempel og flytende kaliper. Her er det bare det ene stempelet (bremsesylinderen) som aktiverer hele bremseprosessen og bremseklossen på motsatt side er aktiv ved at kaliperen forskyves og klemmer skiven. Det er her viktig at både bremsesylinderen og hele opphengsmekanismen for kaliperen går lett slik at bremsen ikke henger på når du ikke bremser.
    Moderne bremsekalipere har kalipere som er fast montert på forgaffel eller svingarm. Her er det bare stemplene som klemmer rundt skiven. Fordelen med dette er en mer følsom brems og ved at det er få bevegelige deler også en mer kraftfullbrems. Ved å bruke flere små stempler kan en øke bremsearealet uten å måtte bruke større skiver. Det normale i dag at forbremsen har kalipere med fire stempler, et på hver side av kaliperen og plassert etter hverandre. Enkelte sportssykler har kalipere med seks stempler for på den måten å øke bremsekraften uten å måtte ta i bruk ekstremt store bremseskiver.
Til toppen

vektreduksjon og forenkling av bremsesystemet ved at en for eksempel kan bruke en firestempels kaliper i stedet for en seksstempels slik Suzuki har gjort på GSX-R 1000 og Kawasaki på ZX-6R/RR. Dessuten anser på både Suzuki og Kawasaki at radial innfesting av kaliperne gir så stor effektøkning at de kan bruke mindre skiver. På GSX-R 1000 har Suzuki redusert diameteren på skivene foran fra 320 til 300 mm, mens Kawasaki på ZX-6R har redusert diameteren fra 300 til 280 mm. Fordelen med å forenkel bremsesystemet er både praktisk og vektbesparende. Et enklere bremsesystem gir enklere vedlikehold.
    Vektreduksjonen påvirker kjøreegenskapene. Enklere og lettere kalipere bidrar til å redusere den ufjærede vekten, det samme gjør også mindre og letter skiver. Når en redusere størrelsen og vekten på skivene reduseres man også gyroeffekten og en får en mer styrevillig sykkel, noe som er av stor betydning for sportssykler.

    De fleste motorsykler har bremser hvor skivene er festet ved forhjulets nav. Unntaket er Buell som i stedet for to skiver foran har en 375 mm skive som er festet ute ved felgkanten. Dette i kombinasjon med seksstempels kaliper gir god bremseeffekt, men likevel ikke på nivå med de beste bremsene med to mindre skiver. Den store skiven gir dessuten stor gyroeffekt på forhjulet, og både Buell XB9R og XB9S er tross kompakte mål relativt tungstyrte.
Til toppen

ABS-bremser
Blokkeringsfrie bremser har gjort sitt inntog på bilsiden og det leveres vel ikke en ny bil i dag som ikke har ABS-bremser. De blokkeringsfrie bremsene har ikke fått den samme varme velkomsten på motorsykkelsiden og det bare BMW som i dag tilbyr alle sine modeller med ABS-bremser. Yamaha nølte med å montere inn ABS i FJR, og hos Honda er det bare de store touringsyklene som har ABS-bremser.
    Ulempen med ABS-bremser er i manges øyne dårligere bremseeffekt. Greier du å bremse helt på grensen til blokkering gir det optimal bremseeffekt.
    Men hvem greier å foreta en optimal oppbremsing når en plutselig er oppe i en kritisk situasjon. Få, selv de mest rutinerte vil ha problemer med finne optimal bremsedosering. Det er så mye som påvirker bremsedoseringen. Underlagets friksjon varierer, våt asfalt stiller andre krav til bremskraften enn tørr asfalt. San, olje og temperatur har også innvirkning på veigrepet og igjen innvirkning på hvor hardt du kan gå på bremsen.
    Selv et av de middelmådige ABS vil sannsynligvis gi kortere bremsestrekning enn en urutinert mcfører vil greie under kontrollerte forhold. I en kritisk situasjon vil sannsynligvis ABS i 95 prosent av tilfellene gi kortere bremsestrekning. Og skulle du greie å bremse optimalt er ikke det noe hinder, et godt ABS vil da ikke aktiveres og du kan utnytte dine ferdigheter fullt ut. Eneste minus da er prisen og vekten, ABS veier noen kilo mer enn et vanlig bremsesystem.
    ABS styres elektronisk. Ved hjelp av følere på for- og bakhjul registreres hastighetsforskjell mellom de to hjulene. Teoretisk er det slik at systemet registrerer en blokkering når forhjulet roterer saktere enn bakhjulet og elektronikken vil da gi beskjed til styringsenheten om å lette på bremsetrykket til forbremsen. På samme måte vil systemet også registrere om bakhjulet blokkerer og lette på bremsetrykket til bakbremsen.
    I praksis er ABS enkelt å bruke. Du bruker bare bremsene slik du normalt ville gjort, elektronikken styrer systemet uten annen aktiv innsats fra deg enn at du bremser. Det kan lønne seg å gjøre seg kjent med ABS-bremsene. Finn et sted hvor du trygt kan foreta en maksimal oppbremsing. Prøv deg frem ved å øke bremsetrykket til du bremser så hardt at ABS aktiveres. Nå du har fått følelsen med virkningen kan du klemme til for fullt fra 80 - 90 km/t.
Glem ikke de faste reglene for bremsing, se Bremseteknikk
Til toppen

bremsekraften mellom for- og bakhjul. I realiteten har de flere systemer, men hovedfunksjonen er den samme, men det brukes ulike løsninger av avhengig av hvilken type sykkel det handler om. Integral ABS kaller BMW sitt nye bremsesystem. Det fordeler bremsekraften mellom for- og bakhjul. Bremser du bare med fotbremsen vil den også bremse forbremsen og bremser du bare med forbremsen vil også bakhjulet bremses. Systemet inkluderer en elektronisk styrt bremsekraftfordeler, bremsekraft-forsterker og ABS. Dette gir både raskere oppbygging av trykket i bremsesystemet, optimal fordeling av bremsekraften og vern mot blokkering. Systemet kan også kombineres med BMWs nye EVO-bremser som består av større bremseskiver (320 mm) og bremsekraftforsterkeren som gjør at du trenger mellom 15 og 20 prosent mindre trykk på bremsehendelen.