MC KATALOGEN
2008

Utgangspunket er en Sportster, men det meste er pusset på for å gi en sykkel som innfrir XR 750 slektskapet både når det gjelder ytelser og kjøreegenskaper. På 80-tallet prøvde Harley-Davidson seg med XR 1000, også den inspirert av XR 750 og blant annet med 750-ens topper, åpne K&N

luftfilter og doble Mikuni-forgassere. Men 67 hk og standard Sportster chassiskomponenter holdt ikke mål.
    De har de tatt lærdom av og selv om XR 1200-motoren har moderat effekt (91 hk), har den kjøreegenskaper som innfrir. En kraftig aluminium svingarm med to støtdempere og en 43-mm oppned forgaffel sørger for at fjæringen er i orden. 18-tommers forhjul viser at HD ikke er klar til å gå helt over på standard dekkdimensjon. Rammen er også modifisert og brattere styrevinkel gir kvikkere svingegenskaper enn en standard Sportster XL 1200.
   1200-motoren har fått nye topper, hvassere kamaksler, høyere kompresjon og fallstrøm innsug med variabelt volum og en multipoint innsprøytningssystem. Effekten er dermed løftet til 91 hk ved 7000 o/min, mens maks dreiemoment  (100 Nm) er tilgjengelig ved moderate 3800 o/min.
   Sammenlignet med standardutgaven av 1200-motoren er dette gode nyheter. Motoren trives fortsatt ypperlig på mellomregisteret, men har ikke noe mot at nåla på den sentrale turtelleren danser opp til rødemerket ved 7000 o/min. Femtrinns girkassen tillater en toppfart rundt 200 km/t. Det skulle rekke, det kompakte instrumentkonsollen gir ikke særlig beskyttelse mot fartsvinden og styret er bredt.
   Selv om dette er Harleys sportsligste Sportster kan vi ikke snakke om noen sportssykkel. Det brede dirttrackstyret og de godt tilbakeflyttede fothvilerne gir en mer sportslig kjørestilling enn på noen annen HD uten å være ekstrem. Spesielt touringvennlig er ikke XR 1200, den karakteristiske bensintanken rommer bare 13,3 liter. Motoren har tørrsumpsmøring og oljetanken har et forseggjort senkbart lokk. Det dominerende eksosanlegget er produsert i rustfritt stål, men skjult bak deksler med matt krom.